{"id":2974,"date":"2023-05-21T13:18:00","date_gmt":"2023-05-21T13:18:00","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ecit.com\/no\/blog\/"},"modified":"2026-06-10T07:34:28","modified_gmt":"2026-06-10T07:34:28","slug":"lovforslag-baerekraftsrapportering","status":"publish","type":"blog","link":"https:\/\/www.ecit.com\/no\/regnskap\/blogg\/lovforslag-baerekraftsrapportering\/","title":{"rendered":"Lovforslag b\u00e6rekraftsrapportering"},"content":{"rendered":"\n
\n\n\t\t\t
\n\t\t\t\"\"
<\/div>\n\t\t<\/div>\n \n
\n
\n
\n\n
ECIT Blogg<\/div>\n \n
\n

\n Nytt lovforslag styrker fokus p\u00e5 b\u00e6rekraft <\/h1>\n \n
<\/div>\n\n
Forslaget til hvordan Norge skal gjennomf\u00f8re ny lov for b\u00e6rekraftsrapportering er lagt frem i norsk rett, og bygger p\u00e5 EUs b\u00e6rekraftsdirektiv Corporate Sustainable Reporting Directive (CSRD). Dette direktivet utgj\u00f8r en vesentlig del av EUs handlingsplan for implementeringen av Parisavtalen og FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l.<\/div>\n <\/div>\n\n <\/div>\n\n <\/div>\n\n
\n \n\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\n\n\n\n\n\n\n\t\t<\/div>\n\t<\/section>\n\n\n <\/div>\n <\/div>\n<\/section>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n
<\/div>

Skrevet av<\/p>

Arild Nygaard<\/p><\/div><\/div>\n\n\n

Verdipapirlovutvalget st\u00e5r bak utredningen, og den ble overlevert til Finansdepartementet den 22. mai. H\u00f8ringsfristen er 4. september.<\/h4>\n\n\n\n

Styrket og pliktig selskapsrapportering p\u00e5 b\u00e6rekraftsarbeid er et viktig virkemiddel for \u00e5 lykkes med gr\u00f8nn omstilling i Norge. Gjennom en felles og obligatorisk regulering av rapporteringen, samt uavhengig bekreftelse fra tredjepart, vil det kunne sikres relevant og sammenlignbar informasjon om b\u00e6rekraft.<\/p>\n\n\n\n

B\u00e6rekraftsrapportering er ikke n\u00f8dvendigvis et endem\u00e5l, men snarere et middel for \u00e5 oppn\u00e5 b\u00e6rekraftige resultater. Det er derfor viktig for selskapene \u00e5 arbeide med en god strategi p\u00e5 omr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

Trinnvis rapporteringsplikt og krav til attestasjon<\/h3>\n\n\n\n

Rapporteringsplikten foresl\u00e5s innf\u00f8rt trinnvis. Dette inneb\u00e6rer at store foretak og konsern av allmenn interesse med over 500 ansatte skal rapportere fra og med regnskaps\u00e5ret 2024. \u00d8vrige store foretak og konsern skal rapportere fra og med 2025. Sm\u00e5 og mellomstore b\u00f8rsnoterte foretak skal rapportere fra 2026.<\/p>\n\n\n\n

Det er viktig for selskapene som har rapporteringsplikt \u00e5 merke seg at klimaregnskapet blir obligatorisk, uavhengig av en dobbel vesentlighetsanalyse. I tillegg skal en b\u00e6rekraftsrapport og de tilh\u00f8rende m\u00e5lingene attesteres av en uavhengig kontroll\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

Kravene til attestasjon er et resultat av at investorer og andre interessenter \u00f8nsker mer p\u00e5litelig b\u00e6rekraftsinformasjon.<\/p>\n\n\n\n

Selv om kravene prim\u00e6rt gjelder st\u00f8rre foretak, vil ogs\u00e5 sm\u00e5 og mellomstore bedrifter som inng\u00e5r i kunde- og leverand\u00f8rkjedene indirekte bli ber\u00f8rt.<\/p>\n\n\n\n

Loven vil skape adferdsendring<\/h3>\n\n\n\n

De nye rapporteringskravene vil bidra til \u00e5 fremme en gr\u00f8nn omstilling ved \u00e5 tiltrekke mer kapital til b\u00e6rekraftige prosjekter og legge til rette for \u00f8kt langsiktighet og \u00e5penhet i finansmarkedene. De kommende EU-forskriftene vil \u00f8ke oppmerksomheten rundt hvordan selskaper h\u00e5ndterer klimaendringer, forurensning, vann, biodiversitet og sirkularitet i deres driftsmodell og verdikjede.<\/p>\n\n\n\n

Det nye regelverket klargj\u00f8r b\u00e5de for n\u00e6ringslivet og allmennheten hvilke risikoer og fordeler som er knyttet til milj\u00f8et, sosiale forhold og selskapsstyring.<\/p>\n\n\n\n\n\t\n\t\t\t\t\t

Flere bloggposter<\/h2>\n\t\t\n
\n