Forslaget til hvordan Norge skal gjennomføre ny lov for bærekraftsrapportering er lagt frem i norsk rett, og bygger på EUs bærekraftsdirektiv Corporate Sustainable Reporting Directive (CSRD). Dette direktivet utgjør en vesentlig del av EUs handlingsplan for implementeringen av Parisavtalen og FNs bærekraftsmål.

Verdipapirlovutvalget står bak utredningen, og den ble overlevert til Finansdepartementet den 22. mai. Høringsfristen er 4. september.

Styrket og pliktig selskapsrapportering på bærekraftsarbeid er et viktig virkemiddel for å lykkes med grønn omstilling i Norge. Gjennom en felles og obligatorisk regulering av rapporteringen, samt uavhengig bekreftelse fra tredjepart, vil det kunne sikres relevant og sammenlignbar informasjon om bærekraft.

Bærekraftsrapportering er ikke nødvendigvis et endemål, men snarere et middel for å oppnå bærekraftige resultater. Det er derfor viktig for selskapene å arbeide med en god strategi på området.


Trinnvis rapporteringsplikt og krav til attestasjon

Rapporteringsplikten foreslås innført trinnvis. Dette innebærer at store foretak og konsern av allmenn interesse med over 500 ansatte skal rapportere fra og med regnskapsåret 2024. Øvrige store foretak og konsern skal rapportere fra og med 2025. Små og mellomstore børsnoterte foretak skal rapportere fra 2026.

Det er viktig for selskapene som har rapporteringsplikt å merke seg at klimaregnskapet blir obligatorisk, uavhengig av en dobbel vesentlighetsanalyse. I tillegg skal en bærekraftsrapport og de tilhørende målingene attesteres av en uavhengig kontrollør.

Kravene til attestasjon er et resultat av at investorer og andre interessenter ønsker mer pålitelig bærekraftsinformasjon.

Selv om kravene primært gjelder større foretak, vil også små og mellomstore bedrifter som inngår i kunde- og leverandørkjedene indirekte bli berørt.


Loven vil skape adferdsendring

De nye rapporteringskravene vil bidra til å fremme en grønn omstilling ved å tiltrekke mer kapital til bærekraftige prosjekter og legge til rette for økt langsiktighet og åpenhet i finansmarkedene. De kommende EU-forskriftene vil øke oppmerksomheten rundt hvordan selskaper håndterer klimaendringer, forurensning, vann, biodiversitet og sirkularitet i deres driftsmodell og verdikjede.

Det nye regelverket klargjør både for næringslivet og allmennheten hvilke risikoer og fordeler som er knyttet til miljøet, sosiale forhold og selskapsstyring.